Rovfisk bet tommelen av

Kaptein Gerasimos manøvrerte båten forsiktig inn i sundet ved Pannekakeøya, hvor vi skulle bade i klart vann. Alle fikk raskt på seg badetøy og jumpet uti det 20 grader varme vannet like utenfor Samos.

Plutselig fikk en av damene øye på noe gult som lå i vannskorpa 30 meter unna båten.

– Hva er det, ropte hun litt oppstemt.

– Den er farlig. Den biter, men den er ikke giftig. Og den er død. Beroliget kapteinen med et smil.

Alle damene fortet seg diskret opp i båten og latet som dagens bad var over. De tenkte nok alle sammen i sitt stille sinn; er den virkelig død, tro?

Vi gutta holdt oss i vannet sammen med den lille Ouzo-koppen vår og slo noen vitser om hvor farlig fisken kunne være. Idet jeg som sistemann skal til å gå opp badetrappa på båtripa, roper kapteinen.

– Svein Ove! Gå bort og hent den, så skal jeg vise damene hvor skarpe tenner den har.

Morenen i Middelhavet kan bli opptil 1,5 meter lang og biter av folk tommelen om den får en sjans.

Jeg slapp meg umiddelbart ut i vannet igjen og gikk på den ca halvannen meter dype sandbunnen de 25 meterne bort til det gule uhyret. Tror ingen merket min skepsis, eller at tanken slo meg at kapteinen faktisk umulig kunne slå fast med hundre prosent sikkerhet fra 25 meters hold at fisken var død.

På vei bort til den, hørte jeg kapteinen i bakgrunnen fortelle at det jeg hadde retning mot var et flott eksemplar av rovfisken Murene. Murener gjemmer seg gjerne i fjellsprekker der den ligger og venter på sitt bytte. Ofte er det bare hodet som stikker fram. Fisken som nå lå ca fem meter fra meg var et eksemplar av Muraena Helena fra Middelhavet, som blir opptil 1,5 meter lange. Den er murenefamiliens eneste europeiske representant.

Ålefisken fisken foran meg var over en meter lang, med sterke, varslende gulfarger. Den slangelignende fisken har ikke skjell eller parede finner. Fisken er kraftig og med sterke, skarpe tenner som gjør at den er fryktet av fiskere og dykkere.

Jeg er kommet fram til fisken som ligger livløs i vannskorpa. Jeg nøler litt før jeg gjør første bevegelse for å ta tak i halen på den, slik at jeg kan utføre kapteinens orde om å hente fisken om bord.

Da ser jeg at den beveger seg. Ikke raskt, men noen små bevegelser nesten som den skal gjøre seg klar til et eller annet.

Den var ikke død!

– Ta den, da! Roper kapteinen avbrutt av en kjent damestemme som sier.

– Nei, ikke gjør det!

Jeg forholder meg like rolig, snur meg forsiktig mot båten og sier.

– Den er jo ikke død.

Enda en gang fortrenger jeg panikken som bobler mot overflaten. Jeg ser at fisken foreløpig ikke har gjort noen store sprell, og går rolig tilbake mot båten.

Idet jeg kommer bort til de andre kaster kapteinen ut en hov med langt skaft til meg.

Jeg beholder roen. Tilsynelatende.

Jeg går tilbake til rovfisken som jeg senere på kvelden leser om på internett. Den bet av tommelen til en norsk dykker som forsøkte å mate den under dykking for et tid tilbake!

Fanget til slutt.

Jeg vasser bort til Morenen og fanger den i hoven med et resolutt og besluttsomt grep. Heldigvis er det ikke mye motstand i den. Det er da jeg slår tilbake. På vei bort til båten later jeg som fisken spreller ved at jeg rister litt på hoven.

– Nei, nå biter den i stykker hoven min, roper kaptein Gerasimos.

Jeg rekker hoven med fisken til kapteinen og peker samtidig bort på noen greske fiskere ikke langt unna, og med et nikk bekrefter Gerasmios at det er dem som har sluppen ut Morenen.

Oldtidens romere vurderte lenge morener som matfisk, men det er ennå ikke blitt noe av – tydeligvis.

Det var noen greske fiskere som hadde kastet rovfiskene uti. De hadde ødelagt garnene deres.

Etter at jeg hadde kommet meg trygt opp i båten, fikk vi tatt fisken i nærmere øyesyn. Det var et flott eksemplar. Etter litt fikk vi faktisk øye på enda en. Da vi slapp morenen ut i sjøen igjen, svømte den forsiktig av gårde noen meter før den måtte ”hvile” igjen. Vi vet ikke om den klarte seg.

Det finnes ca 200 ulike arter av Morenen som lever i tropiske strøk. Flere av dem kan ha giftige bitt og bli opptil tre meter lange.

Vi badet ikke mer i Pannekakebukta til kaptein Gerasimos denne dagen.