Morgenstund har pipeleke i munn

Sophi er blitt 12 år. Over 90 hundeår.

Men hun holder seg sprek og er fortsatt en leken hund. Og en klok hund. Hun har sin egen seng, sin egen pute og sine egne leker. En av lekene ser ut som en liten valp med lang hals og korte bein. Den er hvit og sort, og hvis hun biter litt for hardt i den, så piper den.

Leken til Sophi, som piper når hun biter på den.

Sophi viser stolt fram leken sin. Ingen hadde tatt den likevel...

Når Sophi vil ha vår oppmerksomhet, biter hun hardt i den lille leken, helt til vi reagerer.

I dag morges, etter at den første kaffekoppen var unnagjort, hørte vi noen lyder utenfor soveromsvinduet som kunne minne om lyden på leken til Sophi. Vi reflekterte ikke så veldig over akkurat det. Men Sophi gjorde det. Hun kjente denne lyden og banet seg vei mellom gardinene og tittet til slutt ut den franske verndaen på soverommet. Vi så bare halen hennes som logret forsiktig, nesten litt spørrende. «Har de tatt tyggeleken min?».

Vi dro litt på smilebåndet da Sophi tittet ut og lyttet etter den velkjente lyden, og deretter tittet spørrende på oss.

Så  var vi godt i gang med kaffekopp nummer to, og opptatt med å lese dagens nyheter på den lille bærbare i fanget. Jeg registrerte så vidt med et halvt øyeat Sophi hadde roet seg og forlatt rommet.

Men så sto hun der. Med tyggeleken i kjeften, oppglødde øyne bak den rampete luggen og en hale som logret høyt og raskt.

Hadde Sophi kunnet snakke, hadde hun helt sikkert sagt: «Se her, Svein Ove (hun sier ikke pappa), det var ikke leken min de lekte med der ute. Jeg har den jo her!».