Monthly Archives: juli 2010

På svaberg med Sveberg

Maleren Thore Sveberg fra Kragerø er en elsket og til tider omstridt kunstner. Om sommeren holder han til ute på Arntsholmen ved Korset (Skåtøy), der han bor hos Reidar Jensen.

Endelig kunne vi legge til ved den lille brygga på Arntsholmen, slik vi gjør hver sommer.

I sjøbua ved brygga holder han sin årlige sommerutstilling. Vi har tøffet forbi i sundet en rekke ganger i sommer, men har ikke sett noe til kunstneren – ikke før denne uken. Da så vi det hyggelige lille skiltet hvor det står «Velkommen» og det store skiltet som signaliserte at bildene er på plass på veggene inne i sjøbua: «ÅPENT».

Her, i denne sjøbua, finner vi en av sommerens mest originale kunstutstillinger i Kragerø.

Thore har hatt en tøff vinter, og hans produksjon går i bølgedaler. Et av hans kjennetegn som kunstner er at han – selv om han maler stort sett veldig abstrakt – alltid treffer eller rører noe i mennesker. På forsommeren hadde han en utstiling i Langesund, hvor han solgte veldig bra og fikk gode kritikker – akkurat som vanlig.

Med Thore blir det alltid en god samtale. Her med Anniken.

En dame hadde sett et av bildene hans under et besøk på utstillingen, og fikk ikke bildet ut av hodet. Hun reiste til New York noen dager senere, og det endte med at hun ringte til direktøren på hotellet der utstillingen var.

– Du må gå ned og sikre meg det bildet umiddelbart. Pakk det forsvarlig inn og send det til meg her i New York, var beskjeden.

For tiden er Thore inne i en produktiv periode. Da vi besøkte ham, var malingen i ferd med å tørke på flere bilder som skulle opp på veggene i sjøbua – til publikums glede.

Thore stilte opp i en annonse for AvtaleGiro, og kommer til å bli synlig i mange store publikasjoner i sommer. Her med A-magasinet som Anniken hadde med til ham.

– Men du har ikke hatt offisiell åpning i år, spør jeg.

– Nei, jeg orker ikke alt det maset. Folk kommer uansett – om det er åpent eller ikke, smiler han. Ikke det at han ikke liker oppmerksomhet eller alle klappene han får på skuldra, men det kan sikkert bli litt mye innimellom. Slik er det vel for de fleste av oss. Thore Sveberg elsker mennesker, slik er det.

Den dagen vi dro ut på besøk på Arntsholmen, så vi i A-magasinet til Aftenposten et stort flott fargebilde av Thore over en helside. Det var riktignok en annonse for  AvtaleGiro, men bildet var tatt utenfor sjøbua, der han står og maler et bilde som heter «Sodoma og Gomorra». Ikke bare god reklame for AvtaleGiro, dette.

Bildet i annonsen er tatt av fotograf Hugo Lande, som også er fra Kragerø. Kommunikasjonssjefen i BBS, som bestilte annonsen, er Langøy-gutten Sigbjørn Larsen.

– Det sto i Magasinet i Dagbladet også, smilte Thore da vi viste ham A-magasinet. Han tok den lille Nokia-en sin og ringte til flere.

«Kjøp Aftenposten i dag – kjøp noen til meg og», var budskapet.

Det var hyggelig å treffe Thore igjen. Vi besøker han hver sommer – gjerne flere ganger. Det blir alltid en god samtale. Godt å se at han var i godt humør og produktiv, og at planene framover er store.

Så bar det ut i skjærgården igjen etter et hyggelig besøk hos Thore Sveberg og Reidar Jensen.

– Kom snart igjen, sa Thore da vi kastet loss.

Det gjør vi.

Anniken har også skrevet om besøket på sin blogg:  http://annikenroil.wordpress.com/2010/07/10/vi-dro-til-arntsholmen-og-besøkte-thore-sveberg/

Touch fra en svunnen tid

Det var stemning på Stopp en halv i Kragerø i går kveld, da gruppa «Touch» hadde gjenforening etter 25 år. Gruppa har hatt mange ulike sammensetninger, men denne gangen var det «originalbesetningen» som spilte. Sasa Sørsdasl, Øystein Heia, Conny Rydh og Kåre Berg.

Fra venstre Øystein Heia, Sasa Sørsdal og Conny Rydh.

Det var fullt i konsertlokalet, og det var mange som traff hverandre etter mange år. Alle var kommet for å mimre sammen med gutta i «Touch».

Aleksander "Sasa" Sørsdal tilbake på scenen i Kragerø.

Da konserten startet ble det først visning på storskjerm. En video som ble vist på NRK tidlig på 1980-tallet med den mest kjente låta (hva het den igjen?) som «Touch» ga ut. Deretter gikk det i kjente 80-tallsslagere utover kvelden.

Kåre Berg i kjent stil, bare litt eldre.

Conny Rydh, sannsynligvis Norges beste trommeslager, sa Sasa.

Det var en hyggelig kveld med høy stemning, god musikk, men kanskje litt lange spillepauser, eller?

En kamerat av Sasa ble med på et par låter. Det var dritbra!

Bloggen på mobilen

Dette er en test av en ny applikasjon på min IPhone som gjør det mulig å blogge direkte fra mobilen. Aplikasjonen heter WordPress og finnes i Apstore.
Jeg forsøker også å sette inn et bilde fra mobilen, et bilde av rosene på vestveggen på Øya.

En utrolig fin gave

Da jeg fylte 50 år på Samos, fikk jeg mange fine gaver. En av de mange jeg fikk av min kone, var en Munch-kopi.

Anniken overrakte meg en lite bilde av maleriet på bursdagsmiddagen på Samos.

Jeg vokste opp i Kragerø, og vanket veldig mye i et hus på Tangeveien. Huset tilhørte min farfar Gudmund Isaksen og farmor Karen Nicoline Isaksen.

Originalen som Edvard Munch malte i 1909.

Da Edvard Munch bodde i Kragerø på begynnelsen av 1900-tallet, malte han flere av sine mest kjente motiver. Det mest kjente er «Solen» som dekorerer Universitetets aula i Oslo. Et av de mindre kjente er «Skipsopphugging». På dette bildet ser vi huset til min bestefar. Vi ser to hvite hus på veien. Min bestefar bodde i huset til venstre av disse.

"Skipsopphugging" signert Anniken Røil. Eier: Svein Ove Isaksen. Verdi: Uvurderlig.

Anniken er en kreativ dame som driver med mange forskjellige ting. En av hobbyene hennes er å male. Hun fant fram et bilde av originalen til Munch og gikk i gang med å male en kopi.

Kopien ble fantastisk fin, spør du meg.  Og jeg har blitt eier av et Munch-motiv inneholdende min bestefars hus, malt av min kone  til min 50-årsdag. Eller: Et Munch-bilde med min kones signatur. Ikke verst!

Anniken har forøvrig skrevet litt om dette på sin blogg: http://annikenroil.wordpress.com/2010/07/05/edvard-munch-skipsopphugging/

Har du orden på trøyene?

I dag våknet Tor Hushov med et smil om munnen. Han smilte gjennom hele nattesøvnen. I går vant han en ny etappe i Tour de France. Som vg-nett skriver, http://www.vg.no/sport/sykkel/tour-de-france/2010/artikkel.php?artid=10002906 «Han vant ikke bare en gjev brosteinsetappe; 32-åringen sikret seg også den grønne poengtrøya med god margin».

I dag står en flat etappe for tur, og nye muligheter til å spurte for Tor Hushovd – muligens en av Norges aller største idrettsmenn. Og vi kan få en ny duell mellom nordmannen og erkerival Mark Cavendish. Briten ligger 62 poeng bak Hushovd i trøyekampen.

http://pub.tv2.no/nettavisen/sport/tourdefrance/article247459.ece fant jeg en fin oversikt over alle trøyene de kjemer om k Tour de France. Her er et utdrag:

Gul ledertrøye:

Sluttspurt og innlagte sprinter (PMU): De tre beste får 6, 4 og 2 sekunders fratrekk.

Gjelder samtlige etapper bortsett fra lag- og individuelle tempoetapper.

Grønn poengtrøye:

Flate etapper: Poeng til de 25 første og 35 poeng til vinneren.

(35-30-26-24-22-20-19-18-17-16-15-14-13-12-11-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1)

Kuperte etapper: Poeng til de 20 første og 25 poeng til vinneren.

(25-22-20-18-16-15-14-13-12-11-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1)

Fjelletapper: Poeng til de 15 første og 20 poeng til vinneren.

(20-17-15-13-12-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1)

Tempo-etapper: Poeng til de 10 første og 15 poeng til vinneren. (Ikke i lagtempo)

(15-12-10-8-6-5-4-3-2-1)

Bonussprinter (PMU): De tre beste får 6, 4 og 2 poeng.

Rødprikket klatretrøye:

HC: Poeng til de 10 første, 20 poeng til vinneren, 5 poeng til nummer 10. (20-18-16-14-12-10-8-7-6-5)

Kat. 1: Poeng til 8 første; 15 p til vinner, 5 p til nr 8

(15-13-11-9-8-7-6-5)

Kat. 2: Poeng til 6 første, 10 p til vinner, 5 p til nr 6.

(10-9-8-7-6-5)

Kat. 3: Poeng til 4 første, 4 p til vinner, 1 p til nr 4.

(4-3-2-1)

Kat. 4: Poeng til 3 første, 3 p til vinner, 1 p til nr 3.

(3-2-1)

Merk: Dobbelt på siste fjell på etappen dersom kat.2 eller høyere.

Lagkonkurransen:

Lagenes tid settes ved å legge sammen tidene til lagene tre beste ryttere på prologen og på hver etappe. Hvis lagene ligger likt, vil de rangeres etter hvem som har flest etappeseirer, andreplasser og så videre.

Et lag som reduseres til færre enn tre ryttere blir diskvalifisert fra lagkonkurransen.

Alle reglene finner du her: http://www.letour.com/2006/TDF/LIVE/docs/reglement_2006_us.pdf

Da Åsen leste dikt på Samos

Da vi var en gjeng på Samos i slutten av mai for å feire min 50-årsdag, var vi på selve dagen samlet til en god middag på Aphrodite restaurant i Pythagorion. Her ble det en del taler og gavoverrekkelser. Det skjedde mye som var hyggelig og som ga meg et minne for livet. Jeg kommer til å fortelle mer om det på bloggen etter hvert.

Et av innslagene kom ved min tidligere kollega og gode venn Jimmy Åsen. Han er journalist og lyriker og har skrevet mange dikt som burde vært utgitt mellom to permer for lenge siden. Han fremfører diktene sine selv, tydelig inspirert av Jan Erik Wold, og under den nevnte middagen på Aphrodite fremførte han tre vers som kona Haldis hadde skrevet. Han fremførte dem som de var poesi av høy klasse.

Men etterpå fortalte Haldis at vi skulle synge de tre versene – etter melodi av «Musevisa», og da fikk det hele en helt annen karakter. Ganske morsomt:).

Her er diktet/bursdagssangen:

Jimmy fremfører poesi, som etter hvert viste seg å være en omskrevet utgave av "Musevisa".

Til Svein Ove

Da nettene ble lange/og kulda satte inn/så tenkte redaktøren/Hjelpe meg! Du store min/Til sommer´n blir jeg 50/hva skal jeg gjøre da/Men Anniken holdt hodet kaldt/hør hva hun sa/Heisann og hoppsann/og fallerallera/Vi har en øy i Hellas/og dit elsker vi å dra/Heisann og hoppsann/så skal du bare se/at det er mange flere/som vil være med.

Han inviterte venner/i både sør og nord/Fra gamle kamerater/til sin nye svigermor/Han ordnet med billetter/til de som takket ja/og vi begynt`å glede oss/til vi sku` dra/ Heisann og hoppsann/og regn og vind og sno/vi skulle jo til Samos/så det gjorde ikke no`/Heia, Åsen, Jørgensen ble med/den tjuesjette mai sjaga vi avsted.

Så kamerat Svein Ove/for din skyld er vi her/Vi vil med dette si/vi setter pris på den du er/Nå er vi alle samlet/på denne restaurant/og vi vil ære jubilanten/med en sang/Heisann og hoppsann/du fyller 50 år/og du har fortsatt egne tenner/og en masse hår/Heisann og hoppsann/når dette synker inn/blir turen til et ark/i minneboken din.

Nei, se her! Saab!

En familie på tre spaserer langs vannkanten blant nybyggene på Tjuvholmen i retning Aker brygge. De har akkurat gått på en blå løper. Moren skyver barnevogna noen meter foran mannen som kommer slentrende etter og plutselig roper ganske overrasket:

Du runder et hjørne på Tjuvholmen, går på en blå løper, og der ligger den; Saab-forretningen.

– Nei, se her! Saab. Det er en bilforretning her!

Mannen har tydeligvis fulgt med i media det siste året og vet at Saab har vært gjennom noen prøvelser. En stund så det ut til at det svenske bilmerket skulle forsvinne helt fra markedet, men nå har de fått hollandske eiere og er i ferd med å bygge opp det tradisjonsrike varemerket igjen.

Kona med barnevogna viste ikke særlig stor interesse da mannen ba om oppmerksomhet på grunn av en bilforretning, men hun snudde seg forsiktig mot mannen sin, så seg litt rundt og svarte.

En Saab 93x utstilt på bryggekanten...

– Hm. Også her på  bryggekanten. Stilig.

Norges mest originale bilforretning?

Du forventer ikke akkurat å finne en bilforretning med utstillingsvinduer ut mot sjøen. Det gjør du på Tjuvholmen. Inne i butikken møtes du av vennlige selgere som vet alt om bilene. Flotte nye Saab 93x med firehjulstrekk står utstilt på et hvitt gulv av pianolakk. Med kampanjepris.

Litt beruset blir man som Saab-eier av en slik presentasjon, og jeg kjører selv en Saab 93 SportCombi 1,8 Biopower, 2009-modell. Jeg kjøpte den i fjor før jeg hadde solgt min forrige Saab, en 93 Sport Combi 1,9 TdI. Jeg fikk ikke sogt den før det hadde gått et år. Det er deilig å eie en Saab, men ikke nødvendigvis to stykker på en gang.

Det er mulig at min neste Saab blir en 93x, men da skal BioPower`n selges først.

I mellomtiden kan jeg med jevne mellomrom titte innom Norges kanskje mest originale bilforretning på Tjuvholmen.

Hvis jeg ikke har råd til en ny 93x...

Jeg har ikke…

I går kveld var jeg ikke på konsert med Ole Paus på Skåtøy Galleri og Kafe. Vi satte oss ikke i koggen og tøffet ut til Kirkebrygga for å gå de få hundre meterne opp forbi kirken til kafeen for å høre på en av Norges største visekunstnere, slik vi har gjort en rekke ganger tidligere.

Vi hørte dermed ikke at han fremførte «En bøtte med lys», som var helt ny da han fremførte den «Under to tårn» på Jomfruland for noen år siden. Vi hørte ikke at han fremførte «I en sofa fra IKEA» eller «Innerst i sjelen». Vi vet ikke om han fremførste disse låtene i det hele tatt.

Jeg vet heller ikke om han fremførte sangen han for mange år siden lagde til en kjent Kragerø-dame, Laila Tveit Haaland. Sangen heter «La meg følge deg hjem», og er en morsom vise i real Paus-stil skrevet til en festlig og høyt respektert skuespiller fra Kragerø, som ikke er blant oss lenger.

Jeg vet heller ikke om Ole Paus fortsatt spiller på den gamle kassegitaren sin, som han har brukt i svært mange år, eller om han fikk trampeklapp på Skåtøy, og måtte ut på scenen og ta sine ekstranummer. Jeg fotograferte ikke Ole Paus på Skåtøy i går, og jeg finner heller ikke noe arkivbilde av Paus. Jeg er nemlig på ferie, og har ikke hele mitt elektroniske bldearkiv med meg.

Jeg hørte ikke Ole Paus snakke ut sin morsomme satire mellom alle visene, og lo ikke i det hele tatt på Skåtøy i går kveld.

Hva fotball-VM kan gjøre med en!

Aslak ble ikke ny

Nei, det var ikke Aslak som skulle bli ny. Gråpapiret på Varden-kontoret i Kragerø er fjernet, og en nyansatt journalist har entret kontorstolen.

Ny journalist ansatt ved Varden-kontoret i Kragerø.

http://www.varden.no leser jeg:

– Jeg gleder meg kjempemasse, smiler Marianne Lande Hallingskog, med trykk på KJEMPE.
Siden journalist Jens Morgan Sørensen gikk av med pensjon, har det vært roligere på Varden-fronten i Kragerø. Det skal endre seg drastisk.
– Nå blir det liv på kontoret! Kanskje jeg smeller i gang med noen vafler til de som kommer på besøk, ler hun.
– Kragerø-kontoret med Jens Morgan har nærmest vært en institusjon. Det blir store sko å fylle. Jeg føler et visst forventningspress, men det er deilig med utfordringer, fortsetter Lande Hallingskog.

Hun skulle visst hvor mye wienerbrød som er fortært på det kontoret de siste 25 årene…

Jeg ønsker henne all lykke til i en spennende og utfordrende jobb i en fantastisk by.

http://www.varden.no/nyheter/dora-mi-er-vid-apen-1.5427655